Global oppvarming

- Hevn fra en ustabil klode eller milliardindustri?

I løpet av 80-tallet oppdaget en forsker som studerte isen på Grønland at det var en sammenheng mellom gjennomsnittstemperatur på jorda og konsentrasjon av CO2 - karbondioksyd -  i atmosfæren. Denne sammenhengen var tilnærmet proporsjonal og man anså at ingen tilfeldigheter kunne forklare korrelasjonen mellom de to abiotiske faktorer. Målingene ble grunnlaget for det som i dag er godt kjent som  "økt drivhuseffekt som følge av menneskeskapte utslipp". Selv om sammenhengen hadde vært kjent siden 1800-tallet fikk den nå ny aktualitet.

At menneskenes utslipp av CO2 bidrar til økt drivhuseffekt på jorda behandles i dag ikke som en teori, men som et opplest og vedtatt faktum som er fundamentet for såvel lærebøker i grunnskolen som internasjonale avtaler om begrensninger av utslipp. Avtaler kun USA nekter å underskrive, og for det høster de storm fra de fleste andre nasjoner og deres politikere. Er amerikanerne gale, gir de blaffen i miljøet eller vet de noe resten av verden ikke vet?

Drivhuseffekten - skritt for skritt.

Den etterhvert svært så berømte drivhuseffekten kan kort oppsummeres på følgende måte. Solstråling inneholder hele spekteret av elektromagnetisk stråling; fra lange radiobølger til kort høyenergetisk UV-lys. En stor del av denne strålingen reflekteres tilbake til verdensrommet, særlig på grunn av skylagene. En del av strålingen når imidlertid ned til atmosfæren under skylagene (eller ved klart vær) - en del helt til jordskorpen. På vei ned dit passerer solstrålingen de ulike atmosfæriske komponenter. Flere av disse, i særdeleshet CO2 og H20 har evnen til å absorbere stråling med høy frekvens og energi. Når CO2 og H2O molekylene opptar denne energien omdannes den til svingninger i molekylene. Slik svingning kjenner vi som varme. Jo mer CO2 og H2O solstrålingen passerer, jo større del blir tatt opp og omdannet til varme. Også stråling som normalt ville blitt reflektert vil bli absorbert på denne måten på veien ut. Resultatet av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren blir dermed global oppvarming. Jorda er med andre ord et ustabilt system som ved utslipp av såkalte klimagasser - gasser med den egenskapen at de kan absorbere varme (det kan i prinsippet alle gasser) og dermed påvirke det globale klima - kan gjennomgå store varige endringer som følge av dette utslipp. En del hevder endog at en slik oppvarming vil få en selvforsterkende effekt fordi økt temperatur som følge av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren gir mer vanndamp, og vanndamp vil bidra ytterligere til nevnte drivhuseffekt.  Men er det virkelig slik?

Kjemikerens svar - massevirkningsloven & Le Châtelier's prinsipp

CO2 sluppet ut i atmosfæren forblir ikke der til evig tid. De to norske kjemikere Guldberg og Waage oppdaget og formulerte i 1864 et fenomen som har blitt kalt "massevirkningsloven" - eller Guldberg og Waages lov. Le Châtelier utdypet dette i 1884. Hvis man gjennomgår beregningene til dem som hevder at global oppvarming er menneskeskapt og et resultat av CO2-utslipp vil en oppdage at massevirkningsloven og Le Châteliers prinsipp er utelatt fra alle beregninger. CONFLICT tar ikke stilling til om dette er med overlegg, et resultat av at de forskere som hevder dette standpunkt kan bli arbeidsløse dersom resultatet ikke er riktig, eller rett og slett dårlig fagkunnskap. Vi nøyer oss imidlertid med å anvende Guldberg og Waages lov på CO2 slik den faktisk er i funksjon som en integrert del av klima på kloden.

CO2 (g) <=> CO2 (aq) <=> CaCO3(aq) <=> CaCO3(s)

For dem som ikke har lest kjemi i grunnskolen ser dette kanskje lite relevant ut. Dog;

CO2(g) representerer CO2 i gassform.

CO2(aq) representerer CO2 oppløst i verdenshavene (AQua),

CaCO3(aq) er kalsiumkarbonat løst i vann, mens

CaCO3(s) er kalsiumkarbonat i fast form - bedre kjent som kalkstein.

Tegnet mellom de ulike formene er et likevektstegn.

Det er nettopp her massevirkningsloven kommer inn; tilfører vi mer til en av de fire komponentene, vil det innstille seg en ny likevekt der det vi har tilført blir fordelt på de tre andre formene. Dette kan sammenliknes med fire husstander med hvert sitt toalett. Dersom deres felles avløp går tett og en av beboerne heller 100 liter vann i sin do, vil vannet bli fordelt jevnt i kjelleren til alle de fire uheldige beboere.

Guldberg & Waage, store norske kjemikere på et frimerke fra 1964.

Altså, tilføres mer CO2 til atmosfæren vil det, i henhold til Guldberg og Waages massevirkningslov, føre til at det dannes mer CaCO3(aq) og denne vil felles ut i verdenshavene som kalkstein. Det er god plass til kalkstein i verdenshavene. Det er også praktisk talt ubegrenset med kalsium der til å inngå i bindinger med karbondioksyd. Men det er enda en god nyhet; jo varmere havene er jo fortere vil reaksjonene gå og jo raskere vil CO2 bli tatt ut av atmosfæren og omdannet til kalsiumkarbonat CaCO3 til glede for alle sportsdykkere og andre havlevende dyr som liker korallrev.

For de spesielt interesserte og for at ingen skal kunne si at vi jukser, inkluderes hele settet av reaksjonene mellom kalsium, slik det foreligger i ioneform løst i havet, og CO2;

CO2(g) + H2O(l) -> H2CO3(aq)

H2CO3-(aq) + 2OH(aq)  ->  CO3²-(aq) + 4H2O(l)

Ca2+(aq) + CO3²-   ->  CaCO3(s)

Det kan være verdt å nevne at også andre metallioner inngår i liknende likevekter. Tilgangen til CO2 er det heller ikke noe galt med siden CO2 ikke vil stige opp og danne et lag øverst i atmosfæren (slik det gjerne fremstilles) som glasset i et ekte drivhus, men tvert imot er tyngre enn luft og etterhvert som det blir avkjølt vil falle ned til havoverflaten.

Undersøkelser (Houghton et al. (1990)) viser også at det ved forbrenning av fossilt brensel dannes høyere konsentrasjoner (-26 permil)  av en tyngre karbonisotop (C13) enn det man finner i CO2 som representerer økningen i atmosfærekonsentrasjon. Det er altså ikke CO2-utslippet fra bruk av fossilt brensel som representerer økningen, men annet "naturlig" CO2 (-7 permil), slik en ville forvente av Guldberg og Waages lov.

Biologens svar - begrensende faktorer for fotosyntese

CO2 er ikke forurensning, men slippes ut av alle planter, dyr og sopp i det vi kaller "celleånding". Sukker, fett, stivelse og proteiner blir forbrent i lange reaksjonsveier som kalles "Glykolysen", "sitronsyresyklus" og "oksydativ fosforylering". Her blir sukkeret sammen med oksygen (som kommer inn i oksydativ fosforylering) omdannet til CO2 og vann.

Den motsatte reaksjonen kalles "fotosyntesen" og drives i alle planter om dagen, phyto(plante)plankton inkludert. I den reaksjonen blir CO2 og vann tatt opp av plantene og ved hjelp av sollys omdanner plantene dette til sukker og oksygen. Dette sukkeret blir så omdannet til stivelse og cellulose i plantene.

- Skog og phytoplankton spiser CO2 til frokost

For den absolutte majoritet av planter (nær sagt alle), er det ikke tilgangen  på sollys som begrenser fotosyntesen, men tilgangen til CO2 som bare finnes i små (0,02-0,05%) konsentrasjoner i atmosfæren (hoveddelen av jordas planter og phyto(plante)-plankton finnes i tropiske og subtropiske strøk). En økning i denne konsentrasjonen, dersom den fant sted, vil dermed utgjøre et kjærkomment "næringstilbud" til disse plantene; og veksten ville øke betraktelig. Ettersom plantene øker i antall vil en økende mengde CO2 "støvsuges" fra atmosfæren. En økt temperatur vil medføre en ytterligere akselerert vekst. Motargumentet kan være at avskoging motvirker denne effekten; imidlertid vil økt temperatur og CO2-konsentrasjon i luft og hav føre til ideelle vekstvilkår for phytoplankton som nok mer enn villig vil fylle dette påståtte gap i biomasse. De biotiske faktorer, og særlig phytoplankton omgås elegant i dommedagsmodeller som omhandler global oppvarming.

Men samtidig økning i CO2 og temperatur; det kommer man ikke unna?

Trass i Guldberg, Waage og biotiske faktorer (planter) kommer man dog ikke unna at CO2 stiger sammen med temperaturen. Det i seg selv bør være et utmerket bevis for at økt konsentrasjon av CO2 gir økt oppvarming.

Psykologens svar

Menneskets hjerne er slik oppbygd at den hele tiden ønsker å finne sammenhenger. Det er slik den lærer og det er slik den lagrer. Hukommelse er intet annet enn informasjon satt inn i et nettverk av system. Derfor benytter vi oss av huskeregler og tankekart. I denne sammenheng kan imidlertid denne utmerkede egenskapen ved hjernen vise seg å være kontraproduktiv(virke mot sin hensikt). Når to hendelser inntreffer samtidig vil hjernen forsøke å se disse i sammenheng. Ofte stemmer jo det, men av og til stemmer det ikke. Når to hendelser inntreffer samtidig og hjernen feilaktig setter dem i sammenheng på gal måte kaller vi det "feilattribuering". Når noen kan henvise til samtidig inntrådte hendelser som argument for en sak har det en sterk virkning. Hjernen vil veldig gjerne at det skal være slik; det blir lettere å forstå på den måten. Det er imidlertid ikke alltid slik. Samtidige hendelser sier ingenting om kausalitet (sammenheng).

Naturgeografens svar

Naturligvis følger temperatur og CO2 konsentrasjon hverandre. Fordi CO2 er en gass som er tyngre enn luft er den avhengig av å være varm for å holde seg "flytende" i luft. Med andre ord; jo høyere temperaturen er, jo mer CO2 vil være "plass til" i atmosfæren. Dette skjer uavhengig av utslipp, siden massevirkningsloven nå virker andre veien og CaCO3 løses opp i havet og blir CO2 i atmosfæren fordi det nå er plass til mer der. Det er altså ikke temperaturen som øker fordi CO2-konsentrasjonen øker, men CO2-konsentrasjonen som øker som en funksjon av økt temperatur.

- Variasjoner i temperatur og CO2 hang nøye sammen lenge før det første menneske ble født (legg også merke til det høye støvnivået for henholdvis 25, 60, 150, 260 og 340 tusen år siden sammenliknet med i dag og hvor lite dette har hatt å si for temperaturen i det lange løp (jmf. stabilt system & likevekt). Mye av støvet må antas å stamme fra omfattende vulkansk aktivitet og med slik aktivitet følger utslipp av CO2 som gjerne er mange hundre ganger større enn det menneskelige bidrag.)

Solas utstråling varierer hele tiden, det samme gjelder jordbanens eksentrisitet (hvor langt jorda er fra sola), jordaksens vinkel på banen rundt sola, jordas magnetfelt og en rekke andre faktorer som sammenlagt er den reelle årsak til klimaskifter på jorda. Hvis man plotter kurver over alle faktorene i et koordinatsystem og legger dem sammen vil man se at temperaturen avlest i diagrammet som forventet var spesielt lav under siste istid; og man kan observere en rekke andre klimaforandringer vi kjenner til fra historiske kilder; at det under vikingetiden var langt varmere enn i dag (det var skog på Grønland og havet stod høyere) og at det var en kuldeperiode på midten av 1700-tallet (også kalt den lille istid; isbreene i Norge avanserte så mye (flere hundre meter) i løpet av en kort periode at danskekongen sendte en ekspedisjon for å undersøke saken).

- Sammenhengen mellom solaktivitet (uttrykt ved solflekker) og temperatur i havet fra 1857 til 1997. Solas aktivitet er den absolutt viktigste faktoren for temperaturen på jorda. Legger man på de andre faktorene som er nevnt over korrelerer kurvene fullstendig.

Grafen stemmer med andre ord overens med de klimavariasjoner vi kjenner, variasjoner som har skjedd lenge før industrialiseringen og uavhengig av mennesket. Forøvrig kan en av en slik graf lese at istidene rammer jorden i en fast syklus, neste istid vil med stor sikkerhet være over oss om 5000 år. Slik har alltid atmosfæren variert og fungert, milliarder av år før mennesket dukket opp, og slik vil den fungere til jorden blir svelget av solen, uavhengig av hva mennesker foretar seg. Selv en atomkrig vil ha forbigående effekt på klima, i størrelsesorden 5-10 store vulkanutbrudd på samme tid; ikke ulikt det jorden opplevde i permtiden. Global oppvarming (og avkjøling) og klimaendring er med andre ord en naturlig del av den kloden vi bor på.

Alt kan ikke være løgn? Kyotoavtale, forskere, politikere, er de ført bak lyset alle sammen?

Psykologen og Naturgeografen svarer sammen.

Etter at hypotesen om "global oppvarming" som menneskeskapt dommedagsutsikt ble lansert har forskere og organisasjoner over hele verden samlet inn og fått bevilget milliarder av kroner. Tusenvis av mennesker tjener sitt daglige brød ved å utrede, overvåke og "reklamere" for  global oppvarming bare i FNs klimaavdeling alene. De forskere som inntar det motsatte standpunkt er ansatt ved naturfaglige fakultet ved offentlige universitet som Universitetet i Oslo. Disse universitetene har hverken mulighet eller ønske om å drive PR for sitt standpunkt i samme grad og blir dermed ikke hørt. Forutsetningen for at de paniske klimamodeller skal medføre riktighet er at jordens klimatiske forhold er en skjør balanse som lett kan forykkes. Enkelt fortalt blir dette som å fremstille jordkloden som en ball beliggende på en fjelltopp, et lite dytt og hele verden raser ned i fortapelsen. Sannheten er imidlertid den motsatte. Jordens klima kan sammenliknes med et uhyre stabilt system - en ball på bunnen av en dal. Du kan skyve den opp langs den ene dalsiden, men straks du slipper den ruller den ned i bunnen, tilbake i "likevekt". Hadde det ikke vært slik ville de mange vulkanutbrudd i permtiden vært mer enn nok til å gjøre jorda ubeboelig for alltid, for ikke å snakke om meteornedslag i mexicogulfen (som etter sigende skal ha vært kraftig nok til å "utrydde" dinosaurene).

- Topp eller bunn? Hva er sant? Hva gjør et metornedslag med kloden til venstre? Hva selger best? Hvilken versjon stemmer med Guldberg og Waage?

Menneskets evne til å krisemaksimere til det paniske er også velkjent gjennom historien og sammen med dårlig samvittighet for vestens overforbruk av usunn mat og hjelpemidler av plast er det noe snodige ønsket om å tro at vi er i ferd med å ødelegge vår planet blitt så rådende at det nærmest har inntatt pseudo-religiøse former. Mange mennesker henter sin identitet i arbeidet mot global oppvarming.

Så langt har miljøtotalitarismen kommet, at professorer ved frie universitet kvier seg for å trekke konsekvensene av de biologiske, naturgeografiske og kjemiske prinsipper som er gjengitt over. Noen få modige drister seg til å hevde at "kausaliteten når det gjelder proporsjonaliteten mellom CO2 i atmosfæren og global gjennomsnittstemperatur ikke er tilstrekkelig klarlagt" og høster storm for sin påstand. En professor med doktorgrad i meteorologi og naturgeografi ved Universitetet i Oslo oppsummerte det humoristiske aspektet på følgende måte;

"Her sliter vi med å melde været neste lørdag, og så kommer disse halvstuderte pressekonsulentene og forteller meg hva det blir om 100 år".

Etter det CONFLICT kjenner til, var George Bush seniors vitenskapelige rådgiver professor i fysikk og langt bedre kjent med Guldberg og Waage enn de fleste nordmenn. Om det var årsaken til at USA avholdt seg fra å underskrive Kyoto-avtalen skal det imidlertid ikke spekuleres i her. 

(c) Scandinavian Centre of Conflict Research, 2005

Les mer om drivhuseffekt på: http://folk.uio.no/tomvs/esef/esef0.htm