NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

End of days

- Part II

En måned etter at nasjonalgarden rykket inn i New Orleans og gjennopprettet konstitusjonsnasjonens makt går en annen papirnasjon opp i limingen. Franske politifolk CONFLICT har vært i kontakt med forteller at det er lenge siden politiet kunne opprettholde en tilfredsstillende grad av lov og orden i de franske forsteder som beboes av første, andre og tredje-generasjons innvandrere primært fra de tidligere franske kolonier i nordafrika. I henhold til offisielle franske kilder skal det bo 5 millioner (5% av den franske befolkning) mennesker i slike segregerte enklaver. I et forsøk på å gjenopprette ro og orden i områdene skal innenriksminister Sarkozy og hans politistyrke ha gått hardt til verks, så hardt at to tenåringsgutter med fremmed bakgrunn omkom på flukt fra politiet 27.10.05. Det var mer enn den arabisk-afrikanske befolkningen kunne tåle og større grupper fremmede strømmet ut i gatene for å erklære sin utmelding av den franske nasjon, ikke med avstemning, frihet, liket og brorskap, men med brannbomber, stein og angrep på den franske politistyrken. Den franske konstitusjonsnasjon ser dermed ut til å ha eksistert i totalt 216 år, et vagt mellomspill i historisk sammenheng. Er papirnasjonenes tid forbi?

Clichy sous-Bois - Den nye Bastillen?

Clichy sous-Bois er en forstad nordøst for Paris, eller om man vil være politisk ukorrekt, en ghetto. Svært få frankere (etniske franskmenn) bor i dette området preget av fattigdom og inspirert av østeuropeisk arkitektur; et levende monument over det totale nederlag den franske våte drøm om egalite har lidd. Integrering er ikke eksisterende, arbeidsløsheten er stor og den frankiske befolkning ønsker liten eller ingen kontakt med skyggesiden av det feilslåtte integreringseksepriment de franske politikere har gjennomført, fast i sin tro på at 1789-revolusjonens idealer ville være inkluderende nok til å overvinne selv de høyeste kulturelle barriærer. Tredjegenerasjons innvandrere, forventet man, skulle bli franske. Ikke ulikt tilsvarende forventninger i andre land. Det ble de ikke. Tvert imot. I stadig større grad definerer nye generasjoner av afro-arabere seg selv med det franske samfunn som motsats, ikke som fundament. I denne betong-bastillen, et gigantisk sosialt fengsel, måtte temperaturen til slutt for bli for høy.

Ny tid - ny nasjon

Om kvelden den 30. oktober 2005 strømmet mengder av ferdigkokt afro-arabisk ungdom ut på gatene i Clichy sous-Bois. To av deres egne var døde og slik de så det; drept av politimenn, representanter for den dekadente franske kontitusjonsnasjon og den frankiske kulturnasjon. En heterogen demokratisk stat er intet annet enn den største gruppens diktatur; noe befolkningen i Clichy sous-Bois nok er smertelig klar over. Det finnes ingen god grunn til at frankiske politikere med millionlønn, godt etablert i Paris` finere strøk skal bestemme over en fattig afro-arabisk enklave selv om den tilfeldigvis befinner seg på fransk grunn. Det folkestyrte franske demokrati har tross alt villig gitt fra seg større deler av sitt Frankrike til nye befolkningsgrupper.

I flere døgn raste gatekampene i Clichy sous-Bois og natten mellom 2. og 3. november mistet den frankisk-dominerte politistyrken  kontrollen over området og  de afro-arabiske combattanter hadde kontroll over sine egne gater.    

- - Clichy sous-Bois, markert mørkegrønt, arnested for væpnet kamp mot den franske konstitusjonsnasjon. Dette detaljkartet tilsvarer det røde området på kartet under.

SMS og BMW, morgendagens krig?

I løpet av natten mellom 31. oktober og 1. november spredte gatekampene seg til Montfermeil, Sevran, Aulnay-sous-Bois, Neuilly-sur-Marne og Bondy og stadig fler medlemmer av den afro-arabiske kulturnasjon sluttet seg til gatekampene i disse områdene. Talsmenn for politiet kunne opplyse at deres motstandere beveget seg svært raskt fra et område til et annet, langt raskere enn politiet var i stand til. Ved hjelp av SMS-meldinger kommuniserte de ulike kampgruppene seg imellom på en effektiv måte og var i stand til å disintegrere i et område for å dukke opp igjen et annet sted, like slagkraftig, i løpet av en snau time.
 

- De frankiske politistyrker fikk den 3. og 4. november igjen kontroll over Clichy sous-Bois

Spin-off eller koordinasjon?

Natt til fjerde november befant det seg i henhold til offentlige kilder 1300 polititjenestemenn i Paris. De samme kildene (også referert i Verdens Gang) kunne opplyse at det til sammen hadde funnet sted 9000 angrep på politikjøretøy. Et dusinvis politifolk var skadet, 173 opprørere var tatt til fange, noen stilt for en slags semi-sivil standrett og dømt til lange fengselsstraffer. Brannvesen og ambulansetjeneste hadde kommet under angrep og lidd tap. I Steins sloss politiet for å forsvare en synagoge som hadde kommet under angrep. I samme stund begynte de første meldinger å tikke inn om at opprøret hadde spredd seg til andre deler av landet.

- Meaux (blå pil) opplever oppstand natt til 3.november. Deretter følger natt til 4.november;  Dijon (3) Seine-Maritime (2) og Bouches-du-Rhone (4)

I skrivende stund, 5. november 2005 klokken 0920 er det for tidlig å si noe om utfallet av kampene. CONFLICT begjærer å komme tilbake med fortløpende oppdateringer. Dette synes særlig nødvendig da pressen i Norge synes å kommunisere en gedigen bløff i det man velger å vektlegge kun klasseaspektet ved opprøret. Det finnes imidlertid ingen fattige frankere blant opprørerne og både etnisitet og religion ser ut til å spille en avgjørende rolle. Jødisk eiendom har blitt angrepet, det frankiske politi har gasset en moskè, de franske statsledere har forsøkt å kriminalisere opprørerne ved å benevne dem som "banditter" og en serie afro-arabiske religiøse ledere uttrykker støtte for frustrasjonen som ligger til grunn for opprøret selv om få tør gå så langt som å støtte den væpnede kampen.

CONFLICT (Oslo/Normandie) 05.11.05.