NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

LEGE TIL DET SISTE

- Oslo hadde hatt en fastlege mer i kveld dersom...

Den evige liberalist - "Can`t we talk about this?"

Da den fremmede mannen som hadde skutt ham flere ganger i brystkassen lente seg over Theo van Gogh med en diger kniv skjønte den berømte malerens etterkommer hva det gjalt. Han hadde laget en film der Koranens hellige tekst var skrevet på en naken kvinnekropp. Nå vil en ung sint muslim drepe ham. Hvilke ord velger så van Gogh da han skjønner at han skal over i historien? "Can`t we talk about this?" En liberalist til det siste. Så får han kuttet over strupen og et brev blir festet til ryggen hans med en kniv. Theo van Gogh døde i troen på at hans "nye landsmann" i likhet med ham selv var interessert i å diskutere seg fram til en løsning på deres felles uenighet. Det gjør ham ikke til en helt.

Den evige hjelper - "Kom inn på mitt kontor"

Da Kamel Mellah stormet Centrumsklinikken klokken 12:30 den 29. mars hadde han med seg en større kniv som han rettet mot legesekretæren. Doktor Svein Sjaastad ankom kort tid etter. I steden for å varsle politiet eller løpe fra stedet inviterte Sjaastad angriperen inn på sitt kontor i et forsøk på å løse hans problemer vel vitende om at han gikk inn i en livstruende situasjon når han lukket døren bak seg. Da han ikke lengre kunne hjelpe kostet det ham livet. Doktor Sjaastad døde i sin legegjerning og ble drept av mannen han forsøkte å hjelpe. I prosessen kan han ha byttet sitt liv for en medarbeiders. Begge deler gjør ham til en helt, men hva gjør det med resten av oss?

Når blir sorg til vrede?

I det norske samfunn har leger en høy status. Vel er den fallende i takt med andre autoriteters, men nordmenn ser ut til å like tanken på at noen velger å bruke livene sine til å hjelpe dem når de er på sitt svakeste - truet av alvorlig sykdom eller skade. Når en av dem blir drept mens han utøver sitt hjelpearbeid og nettopp av pasienten - personen han forsøker å hjelpe - går det hardt inn på nord-menn flest. Sjokk blir til sorg. Men blir sorg til vrede? I en situasjon der sinne ville være en høyst adekvat emosjon ser i allefall det etablerte Norge igjen ut til å reagere med øredøvende stillhet og selvpåført passivitet. I frykt for den rettmessige harme er den samlede presse tidlig ute med å presentere "alternative forklaringer". Mens VG skriver at mannen "ba om hjelp like før drapet" og dermed insinuerer at det var noen slemme norske mennesker som ikke ga ham den hjelpen han trengte og dermed er de egentlige gjerningsmenn går Dagbladet enda lenger. Dagbladet lanserer en forklaring som er svært nær en påstand om at det var doktor Sjaastad selv som var skyld i drapet. Dagbladet skriver at en lege-erklæring var Kamel Mellahs siste håp og at doktor Sjaastad nektet å skrive ut en slik falsk erklæring. Det kan synes som om Dagbladet har en desperat drøm om at deres lesere skal trekke den moralsk forkvaklede konklusjon at Sjaastad frembrakte situasjonen selv. Det er mot dem vreden skal rettes. Ikke en asylsøker som har blitt lovet verdens rikeste land styrt av verdens mest naive folk, men mot presse og politikere. Autoriteter som nekter nordmenn den opplysning de har krav på; at Oslo hadde hatt en fastlege mer i kveld dersom ikke deres ledere hadde bestemt seg for å importere billig arbeidskraft fra den tredje verden for egen formues skyld. Og ikke nok med en ekstra lege, hundrevis av nordmenn som nå er døde ville vært blandt oss dersom inn-vandringsstoppen som ble vedtatt i 1975 ikke bevisst hadde blitt gjennomhullet av den såkalte "asyl-politikken" og tusenvis av familegjenforeninger, naturligvis i Norge; Påtatt humanisme med svært inhumant resultat. 300 voldtekter i året, bare i Oslo, der gjerningsmannen er ukjent for ofret og av fremmed opphav, representerer 300 liv unødvendig ødelagt. Naturligvis finnes det drapsmenn, voldtektsforbrytere og voldsmenn blandt nordmenn. Men er det et argument for å importere fler?

Farlige KZ-fanger?

"Asylsøkere kommer ofte fra områder med uroligheter og har derfor opplevd mye fælt" er en annen tynnslitt forklaring som ofte verserer blandt Dagbladets "sterke meninger". Til det er det følgende å anføre; Hverken Åndalsnes, Narvik eller Egersund toppet drapsstatistikken i årene etter krigen trass i at de fikk sin del av krigshandlinger. Nei, sier Dagbladet, for de opplevde ikke forfølgelse, voldtekt, massemord. Men det gjorde jøder, polakker, russere,ukrainere og tyskere. Hverken jødiske eller tyske turister var ansvarlige for drap i Norge årene etter krigen. Heller ikke i sine hjemland gikk de amok med kniv på legekontor eller offentlige transportmidler. Og er det noen i Dagbladets redaksjon som mener at våre hjemvendte Nacht und Nebelfanger er farligere enn andre pensjonister må de gjerne tre fram.

Det hadde i allefall vært en sterk mening.