Norsk presse har alltid hatt sin favoritt i amerikanske presidentvalg og har ikke tatt seg bryderiet med å legge skjul på at det, uten unntak, har vært demokratenes kandidat, så også i år.

Det nye av i år er at demokratenes presidentkandidat er svart. Dette gir norske pressefolk fra Sigurd Allerns institutt en politisk ereksjon av den ikke rent så lite rasistiske typen. Norsk presse bifaller Barack Obama med superlativer fra øverste hylle og det kan være lett å mistenke at dette er et rent hudfargespørsmål.

- Favoritt	- Ond, hvit mann

Særlig påfallende blir Obama som pressens favorittkandidat når man er våken nok til å søke kunnskap om hans agenda på andre språk enn norsk. Obama har personlig gitt garanti for at hans presidentskap vil medføre massiv støtte til Israel, både av militær og økonomisk art. Sett i sammenheng med uttalelsen ”I will do what ever it takes to stop them” om desputten med Iran – noe som må sees som en opsjon til krigserklæring – blir det ganske tydelig at det norske pressekorps og Barack Obama i alle fall ikke er enige om amerikansk utenrikspolitikk. Dette er uten betydning, for mannen er svart og blant selvhatende norske journalister stikker rasismen dypere enn annen ideologi.

Amerikanske valgtaler er enda grunnere enn de norske motstykker og likner mer på 17.mai-taler enn politiske utredninger. Det gjelder alle kandidater siden freden med Japan. Obama er intet unntak. 1475 ganger har han brukt ordet ”change” i sine taler. ”We need change” - ”America needs change”. Ikke en eneste gang har han utdypet hva denne forandringen skal bestå i. Like fullt omtaler norske kommentatorer med NRKs Bjørn Hansen i spissen hans taler som mesterlige, med god retorikk og fremtidsrettet innhold. Når Obamas motkandidat, den republikanske McCain, serverer det samme sludderet er det ”lite konkret og innholdsløst”.
 

Et spørsmål man kan stille seg er om våre objektive venner som gir oss nyheter fra hele verden har forstått at de, dersom Obama skulle vinne valget, vil få et forklaringsproblem. Til nå har alle Amerikas gjerninger i den tredje verden blitt tatt til inntekt for den gode gamle sannheten av 60-talls årgang; hvite menn er slemme og undertrykker forsvarsløse fargede mennesker. Det er grunner til å glede seg i underholdningsverdiens navn når pressen etter et valg av Obama skal forklare den norske befolkning hvorfor denne typen argumentasjon ikke lengre er gyldig og at ikke alle svarte kan holdes ansvarlig for en svart presidents kjernefysiske krig mot en eller flere araberstater.

- Henry Ford. Ond, hvit mann.

En ung ”working mom” dukket i forrige uke opp som en joker i denne runden av skuespillet amerikanerne kaller presidentvalget. I henhold til Henry Ford har ingen amerikansk president siden WWI hatt noen reell makt – og som en av Amerikas rikeste menn burde han ha tilgang til informasjon om slikt. Sarah Palin ble til stor forbauselse valgt av McCain som visepresidentkandidat og det kan vise seg å bli et problem.

- Sarah Palin, ond hvit kvinne med våpen

McCain, som i sin tid som kampflyver totalvraket fem fly, og – dersom man skal tro fagpersonalet – var ansvarlig for brannen på hangarskipet USS Forrestal, har fremstått som en plastikkmann uten noen politisk agenda overhodet. Et slags amerikansk svar på Kjell Magne Bondevik. I likhet med Obama er han den perfekte presidentkandidat, dersom vi skal legge hr. Fords forståelse av embedet til grunn.

- Sånn så USS Forrestal ut etter at McCain hadde forsøkt å ta av med sin A-4E Skyhawk. Dette var det sjette flyet han vraket. McCains far var admiralen som unnlot å komme USS Liberty til unnsetning da hun ble angrepet av israelske styrker i 1967.

Problemet med Sarah Palin er at hun faktisk mener noe. Hun er tradisjonalist med familieverdier på dagsorden. Nei, ikke det vanlige pisspreik, men faktisk sterke meninger, som abortmotstand og biologiske forskjeller på mann og kvinne. I tillegg er hun medlem av National Rifle Association (NRA), en organisasjon som jobber for å forsvare amerikanernes rett til bevæpning slik den står omtalt i grunnloven.

For de fleste nordmenn med sjelelig fedme høres en slik rett naturligvis fullstendig sprø ut, men ”the founding fathers” hadde nok dypere innsikt enn Ola-Lenin Dunk. Tanken bak den amerikanske våpenrett er at, dersom universitetene og pressen svikter befolkningen og stiller seg på tyrannens side (slik som i Norge), er det kun en allmen bevæpning av befolkningen som kan gi dem en ”fighting chance” dersom det skulle komme til opprør. Sagt på en annen måte; forfatterne av den amerikanske grunnlov var i stand til å se at ”demokratiet” fort kan bli en tom floskel til bruk som maktmiddel mot egen befolkning. For den anskuelse fortjener de nærmest profet-status.

Dette svært ukorrekte standpunkt deler altså Sarah Palin og som et resultat av dette har ingen i Norge hørt de delene av hennes taler som til alt overmål faktisk inneholder noe; et fokus på Amerikas reelle problemer, ikke appell om udefinert ”change”. En republikaner som taler sosial samvittighet burde være en stor nyhet, også i Norge. NTB er uenige. For norske sannhetsdosenter er det langt viktigere å trekke fram en historie om hvordan Palin grep inn for å få sin ekssvoger sparket fra politistyrken etter at han gikk fra hennes søster. Og det høres jo ikke bra ut slik det kommer frem i pressen. Imidlertid vet befolkningen i Palins hjemby bedre.