NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

Norsk skole

- nå med mastergrad i juks

I PISA-undersøkelser (OECD-landenes "Programme for Intrenational Student Assessment") får Norge som tidligere omtalt av Conflict strykkarakter. Mens Finske skolelever ligger på topp i verden, scorer norske elever i gjennomsnitt langt under middels. Forklaringene er mange og en nøyaktig gjennomgang er tidligere publisert. Kort oppsummert har den norske skole gjennom en rekke reformer blitt radbrukket til det punkt der kunnskapskrav nesten er fraværende. Den nye norske skolens forsvarere hevder at selv om norske skoleelever scorer lavt på PISA-tester har de andre kvaliteter som veier opp for dette. Nøyaktig hvilke kvaliteter dette er, forblir noe uklart, men det skal etter sigende dreie som om en variant av evnen til "å mene" fremfor "å kunne". Det er imidlertid ingen - med unntak av norsk skole - som etterspør en elevs evne til å mene noe om en sak han eller hun ikke kan noe om. Dette gjelder PISA-programmet, fremtidige arbeidsgivere og forskningsmiljø verden over. Den finske undervisningsminister Tuula Haatainen hadde følgende forklaring på den norske skolens falitt kontra den finske topplassering:

- "I Finland har alle lærere femårig lærerutdanning. Det er en viktig årsak til at vi gjør det så bra."
Hun mener dette gir lærerne stor faglig respekt hos elevene. I Norge har de fleste lærere fireårig lærerutdanning, mange av de eldre har bare treårig lærerskole. Når det nylig ble kjent at bare et fåtall av lærerskolestudentene var i stand til å løse enkele prosentregnestykker var dette egnet til å forsterke Haatainens standpunkt.

- Norske elever på en østkantskole i Oslo trer støttende til når skolen skal heve sin PISA-score

 

Et annet forhold som kan belyse forskjellene mellom Finland og Norge, er at Finland er mer homogent enn Norge.

- "Bare 2 prosent av elevene i finsk skole har annet morsmål enn finsk/svensk. I Norge blir nettopp høy andel av fremmedspråklige elever brukt for å belyse hvorfor Pisa-undersøkelsen avdekker store forskjeller mellom sterke og svake elever", sier Haatainen.

Elever straffes for juks - skoler belønnes

Til tross for at PISA-resultatene ble forsøkt latterliggjort i Norge av enhetsskolens forkjempere har den tydligvis vakt uro. En serie handlingsplaner har vært på tegnebrettet og delvis satt ut i livet for å gjennomføre et "kompetanseløft". Et langt mer effektivt virkemiddel har også sett dagen lys. Det kan se ut som om skoleledelsen i Norge, enten sentralt eller unisont regionalt har fått orden på sin egen matematiske forståelse. Conflict har i den senere tid fått meldinger fra en rekke bekymrede foreldre og skoleansatte som forteller at skoler over hele Norge sender elevene med de dårligste resultatene hjem de dagene PISA-prøvene skal besvares. Som en lat elev jukser dermed en rekke norske skoler seg til langt høyere PISA-score enn de har fortjent. I en kommune på østlandet kom Conflict etter undersøkelser og samtaler med foreldre og ansatte fram til at kommunens skoler, med et unntak, sendte elever hjem på PISA-dagen. I en større kommune på Sørlandet gjorde samtlige skoler det samme. Det viktigste argumentet for å beholde enhetsskolen - skolen der alle er like - har tradisjonelt vært at en skole som skaper vinnere også skaper tapere. Det representerer neppe et mindre sitgma å bli sendt hjem den dagen kunnskapene skal testes. Om denne handlingsplanen er egnet til å øke elevenes, i henhold til minister Haatainens, nødvendige respekt for sine undervisningsinstitusjoner er ytterst tvilsomt.